9 anbefalinger til alle foreldre som har barn i idretten: Slik blir du en god idrettsforelder.

Postet av Ringsaker IF den 24. Feb 2018


Er du en forelder og ønsker at ditt og andres barn skal få mest mulig ut av ditt engasjement i idrettslaget? Olympiatoppen har laget 9 anbefalinger for hvordan du som idrettsforelder best kan bidra for å best skape et godt utviklings- og idrettsmiljø for dine og andres barn.

Mange foreldre ønsker å bidra til at deres barn får ta del i et godt idrettsmiljø, men de vet ikke nødvendigvis hvordan de best kan bidra. Foreldrenes holdninger og handlinger kan bidra positivt og negativt til barns utviklingsmuligheter. Dette gjelder enten den unge idrettsutøveren ender som toppidrettsutøver eller ikke. 

Derfor har Olympiatoppen utviklet noen anbefalinger som har til hensikt å hjelpe foreldre til å få en bedre forståelse av sin viktige rolle. - Foreldrene har en veldig sentral rolle i norsk idrett som trenere, ledere, dommere osv. I tillegg ønsker de fleste foreldre å bidra med positivt engasjement i idrettsmiljøet uten at de nødvendigvis vet hvordan, forteller Arthur Koot, leder for talentutvikling ved Olympiatoppen.  - Han sier foreldres atferd, engasjement og holdninger har stor påvirkningskraft på idrettsmiljøene.  - Derfor er det viktig at man er oppmerksom på det og at man følger rådene for at barn skal få gode opplevelser og gode utviklingsmuligheter, sier Koot. Basert på forskning De 9 anbefalinger er basert på forskningsresultater og erfaringer fra trenere som arbeider med barn og unge.  - Vi vet at det er mange som ønsker tips og råd på det å være en god idrettsforelder. Vi vet også at foreldres engasjement og holdninger kan både virke positivt eller også negativt til opplevelsen av å delta i idretten. De fleste har kun erfaring fra da de selv eventuelt var aktive, og da kan det være nyttig å ha noen idrettsfaglige råd og tips å forholde seg til, sier Koot. 

Disse ni rådene er universelle Mads Andreassen, fagansvarlig idrettsfag i Norges idrettsforbund, minner om at i disse OL- og Paralympics-tider så er det viktig at foreldrenes ambisjoner ikke bobler over.  - Nye idoler skapes både hos store og små, og flere foreldre drømmer om å se sitt eget barn stå øverst med gullmedaljen en gang i fremtiden. Det er når disse ambisjonene bobler over at vi voksne må være kloke og støttende. Disse 9 rådene er universelle, og viktige uansett hvilke forutsetninger og drømmer barna har. La oss huske at OL er OL og barn er barn, og det viktigste vi kan gjøre som foreldre er å legge til rette for en god og trygg aktivitet, med fokus på idrettsglede og mestring, sier Andreassen. 

Olympiatoppens 9 anbefalinger om hvordan være en god idrettsforelder:

  1. Gi dine barn informasjon og råd når det gjelder valg av idrett. Du kan oppmuntre dem, men la barna selv ta den endelige avgjørelsen om de ønsker å delta eller ikke og hvilken idrett de ønsker å delta i.
  2. Ved at du selv er fysisk aktiv kan du bli en god rollemodell for dine barns deltagelse i idrett.
  3. Det er viktig at du som forelder vet at barn på samme alder kan være svært ulike med hensyn til modning.
  4. Legg vekt på idrettsglede og utvikling av vennskap.
  5. Gi ros når barnet ditt viser god innsats og ferdighetsutvikling. - Husk at barnet ditt deltar i idrett for å lære og for å mestre ferdigheter. Unngå ensidig fokus på resultater i konkurranser.
  6. Legg merke til og applauder også når dine barns lagkamerater eller motstandere viser gode ferdigheter. – Bidra til å skape gode relasjoner til de andre foreldrene. Vis respekt og vær høflig, selv når følelser er involvert.
  7. Støtt treneren og den jobben hun / han gjør. Gi ikke tekniske instruksjoner under en konkurranse. Dette kan virke forstyrrende for treneren, og det kan skape forvirring og usikkerhet blant utøverne.
  8. Vis god sportsånd, respekter regler, dommeravgjørelser og arrangørens beslutninger i arrangementer der dine barn er med. Dette er viktig selv om du har andre oppfatninger eller er uenig.
  9. Du kan bidra best ved å samarbeide med og støtte det idrettsmiljøet ditt barn er med i.





«Antidopingskolen» skal nå unge utøvere i norsk idrett.

Postet av Ringsaker IF den 13. Feb 2018


«Antidopingskolen» er et ledd i vårt samarbeid med prosjektet Neste Generasjon som har unge utøvere i sin hovedmålgruppe. Gjennom dette prosjektet ønsker vi med en bred profilering på sosiale medier å nå neste generasjons utøvere på deres hjemmebane, sier kommunikasjonsleder Halvor Byfuglien i Antidoping Norge (ADNO).

Antidoping Norge har laget 10 filmer om doping som setter alle i norsk idrett mer inn i problemer og utfordringer knyttet til doping. 

Se de 10 filmene her.





Toppidrettssjefen roper et varsko til alle som har oppdaget et ungt idrettstalent: - Ta det med ro!

Postet av Ringsaker IF den 9. Nov 2017


Foreldre som tror barnet deres er et idrettstalent - hva sier de egentlig til barna sine? - Dersom foreldre og trenere behandler barna som om de skal bli våre nye toppidrettsstjerner så presses de inn i en rolle de selv aldri kommer til å bli glade i, sier toppidrettssjef Tore Øvrebø.

«Se han dribler – han er den nye Messi». «Er det arvtageren etter Marit Bjørgen vi ser?»

Det er kanskje fraser du har hørt fra entusiastiske foreldre og trenere som er overbevist om at de har oppdaget et sjeldent idrettstalent. Alle har vi sett unge talenter i 7-8 årsalderen som skiller seg ut fra massene. Problemet er at de løftes frem og blir hyllet som kandidater til å bli fremtidens toppidrettsutøvere. Ønsker vi virkelig å påføre barna dette presset?

- Ta det med ro Toppidrettssjef Tore Øvrebø har et klart budskap til alle der ute som nettopp har oppdaget et ungt idrettstalent: - TA det med ro! - Er han eller hun ikke bra nok i seg selv? Er de kun bra nok som kopi av noen andre idrettsstjerner, spør toppidrettssjefen. Det er dessuten de færreste som synes det er stas å være kopi av noen andre. La barna være seg selv. «Jeg» er ikke den nye Messi – jeg heter Tore, sier Øvrebø og fortsetter: - Det gir ingen energi når barn får høre «Du skal ta gullmedalje – for meg». Fokuser heller på barnets prestasjon her og nå og la de ha de så bra som overhodet mulig, og se heller hvordan langt det kan gå, sier Øvrebø.

Umulig å se hvem som blir gode For når alt kommer til alt så er det umulig å se hvilke barn som kan bli best og lykkes som toppidrettsutøvere. - Det er så mange faktorer som påvirker barns utvikling. Det har masse med motivasjon å gjøre, sosiale faktorer og interessefelt. Vi må ikke glemme at barn som senere blir toppidrettsutøvere også har vært glade barn, med masse energi, som har stått i et godt utviklingsmiljø, fått masse positiv stimuli og som selv har stått på noe voldsomt - og som etter hvert hatt et stort behov for å vinne, sier Øvrebø.  Modellene tar alltid feil Derfor ber han foreldre og trenere om å ikke forskuttere hvor gode barn kan bli i idrett. - Modellene som forsøker å finne svaret på dette tar alltid feil, sier Øvrebø og minner om at barneidretten har en egenverdi i seg selv: - Vi må ikke glemme at barneidrett og barneaktivitet har en verdi i seg selv. Barneidretten skal ikke innrettes slik at den fører til toppidrett. Det blir for instrumentelt, for teknisk og er en dårlig modell for barn, sier toppidrettssjefen.

Men han minner om at god barneidrett kan bli god toppidrett.  - Toppidretten forutsetter at det er en bredde med god barneidrett slik at barn med gode forutsetninger, som opplever gode utviklingsmiljøer, kanskje i ungdomsalderen ønsker å prøve seg inn i et løp mot toppidretten.  - Når er det viktig for barn å ha et behov for å vinne? - På ett eller annet tidspunkt vil det være viktig å vinne, men jeg vet ikke når. Jeg ser at mange barn som har behov for å vinne, og som vinner, mister den motivasjonen når de møter jevnaldrende på et høyere nivå. Derfor handler det om å slåss for å vinne – og lykkes av og til. De som vinner helt fra start får en tøff mental utfordring når de møter andre som er like gode som dem, eller bedre. Plutselig var det veldig mange som løp fort her.  Barns selvbilde Øvrebø trekker også frem et annet aspekt ved det å vinne tidlig – som kan bli vanskelig for barn å håndtere. - Hvis du vinner kjempelett når du er ung, og mange ser på deg som en fin gutt fordi du vinner så mye - hva skjer da med ditt selvbilde hvis du ikke vinner lenger? Er du da ikke så viktig? Da skjer det nok noe som er vanskelig å håndtere for et ungt menneske, påpeker toppidrettssjefen.  - Hva slags opplevelse tror du dagens toppidrettsutøvere har av barneidretten? - Det er vanskelig å se for seg at alle utøverne i OL-troppen kun har rosenrøde minner fra idrettsoppveksten sin. Noen kommer fra store miljøer, andre fra små miljøer, noen har opplevd gode og omsorgsfulle ledere og trenere – andre ikke. Det å stå i en tøff konkurransesituasjon kan være vanskelig – men mye handler om hvordan man takler vanskelige ting; det å takle tap, vanskelige konflikter, feilvurderinger – men likevel klare å komme tilbake igjen. Lysten på å overvinne og lære av feil og nederlag må være større enn at man vurderer å slutte når man møter motgang, sier Øvrebø som kommer med en siste oppfordring: - Det er for mye for langt å kreve at et barn vet hva som skal til for å lykkes med å bli best i verden, og det er dårlig gjort å sette slike krav. Barneidretten må være preget av hva som er lurt å gjøre på de forskjellige nivåene og alderstrinnene. Og det er når disse tingene går i takt med barnets egen utvikling at det kan bli toppidrett til slutt.

Les også: 

Av: Geir Owe Fredheim, NIF



Ikke ta bort lidenskapen hos barn som ønsker å bli best i verden

Postet av Ringsaker IF den 23. Okt 2017


Store drømmer er aldri for store for barn som har sine største sportsidoler klistret på veggen i barnerommet. Men hvordan skal idrettslag og trenere møte nettopp disse barna som ønsker å leve ut drømmen om å bli best i verden i sin idrett? Svaret er ganske enkelt: - Ikke ta bort lidenskapen hos barn, la de være med å bestemme, gi dem ekstra treningstid og inspirer dem til å trene på egenhånd.

- Lidenskap hos barn som ønsker å bli gode i sin idrett er alfa og omega. Og for at barn skal beholde lidenskapen er det viktig at trenerne også tar hensyn til barnas selvbestemmelsesrett ved også å spørre om hva barna ønsker å trene på, og hva slags mål de selv har. Det kan kanskje høres rart ut – men for barn som tror at de kan bli verdens beste i sin idrett – så er dette ofte virkeligheten, sier Antero Wallinus-Rinne, seniorrådgiver trenerutvikling i Norges idrettsforbund og skyter inn: 

- La barna få drømme selv, bygg opp under denne lidenskapen og deres autonomi og legg heller til rette for at denne motivasjonen opprettholdes. Men la oss slå fast at det å trene mye må være noe barna selv har lyst til, og ikke noe de presses til å gjøre.

Viktig å bygge relasjoner Han mener trenere i norsk idrett gjør en god jobb med å aktivisere barn, men at mange ikke er flinke nok til å ta hensyn til at barn utvikler seg forskjellig i barne- og tenårene. Det kan for eksempel være enormt stor forskjell på den fysiske, psykiske og sosiale kompetansen til to 8-åringer. Derfor er det viktig at trenere legger til rette for at alle skal få muligheten til å bli så gode som de selv kan – og vil. Men for å oppnå en arbeidsplattform hvor alle barna skal få den muligheten så må man starte med å bygge gode relasjoner.  - Barna trenger gode trenere som ser dem, bryr seg om dem og bygger opp under deres idrettsambisjoner. Bare på denne måten kan man klare å skape en trygg ramme slik at barn får lyst til å komme tilbake på trening. Dette vil skape et idrettsmiljø for gode idrettsprestasjoner hvor barn føler mestring og møter nye utfordringer, sier Wallinus-Rinne.

Dessuten må trenerne også være flink til å kommunisere overfor barna hva det innebærer å ta velge mye trening.  - Skap en positiv kultur for å trene, lær dem å sette pris på trening, tren fornuftig og tilpass treningen etter barnas ønsker. Men husk alltid å ha det gøy innenfor disse rammene. Et godt signal på at noe er gøy er når vi ser barn som står og terper teknikk på egen hånd etter fellestreningene.

Må ikke holde på med mange idretter Norges idrettsforbund er opptatt av at barn ikke begynner for tidlig med spesialisering. Forskning rundt allsidighet og tidlig spesialisering viser at det å drive med flere idretter er gunstig både med tanke på å erfare mange ulike bevegelsesmønstre og ferdigheter i ulike miljøer, beholde motivasjonen, unngå å bli lei og forebygge skader. - Det mange tror er at barn skal holde på med mange ulike idretter for å bli god. Det viktigste er kompetente barneidrettstrenere som legger til rette for allsidig og variert trening. Barn som driver på med én idrett bør også trene på pasninger, ulike basisferdigheter, koordinasjon og motorikk, sier Wallinus-Rinne.

Antall treningstimer Mari Bjone, rådgiver barn og unge i Norges idrettsforbund, sier de er åpne for variasjon og tilpasninger når det gjelder antall trenings- eller aktivitetstimer et barn bør ha.  - Ikke legg lokk på antall timer et barn skal drive med fysisk aktivitet. Selv om det finnes lite forskning på området vet vi at barn tåler mer trening enn mange tror - og så lenge de har den indre motivasjonen til å holde på - så kan de trene så mye de selv ønsker. Alle må øve for å bli god, sier Bjone.

Saken fortsetter under bildet.  

Legg til rette for at barn som ønsker å bli gode også kan drive på med egenorganisert trening. Foto: NTB Scanpix

Ikke bare organisert idrett Hun understreker at idretten ønsker flere barn som lever og ånder for idretten sin, men at idrettsaktiviteten i løpet av én uke også må være egenorganisert - uten påvirkning fra foreldre og trenere. Det skal mye til for at barn trener for mye – antall treningstimer begrenser seg ofte naturlig på grunn av skole, lekser og andre gjøremål. - Det er viktig at ikke all trening er organisert med faste oppmøtetidspunkt. For mye voksenstyrt trening fører lett til at det går på bekostning av den egenorganiserte treningen, og evnen til å være aktiv selv, sier Bjone.  Ekstra treningstilbud må være åpne for alle Bjone sier at idrettslag som ønsker å gi barna ekstra treningstilbud må ha in mente at tilbudet alltid skal være åpne for alle.  - Idrettslaget skal alltid gjøre ekstra treningstilbud for barn åpent for alle. Det vil si at alle skal få vite om at det eksisterer et slikt tilbud. Oftest reguleres dette av seg selv i dialog med foreldrene, da det som regel er de ivrigste barna som ønsker et slikt tilbud. Når det er sagt, er det enkelte grener som krever et sett med ferdigheter for at barna skal oppleve å mestre og utvikle seg. Da er det svært viktig å kommunisere dette til barna og foreldrene at for å komme med i en slik gren, må alle ha disse ferdighetene i bunn for å kunne delta. Ideelt sett kan dette bli kalt en naturlig utviklingstrapp og progresjon i fysiske og motoriske ferdigheter, sier Mari Bjone. 

  Les mer om barneidrett

Av Geir Owe Fredheim, NIF



Levert av IdrettenOnline